_{Offentlighetens rett til innsyn | Innsyn i egne opplysninger | Partsinnsyn | Be om innsyn | Behandling av innsyn | Klage over avslag på innsyn} 

Offentlighetens rett til innsyn 

Det er flere lover som styrer offentlighetens tilgang til arkivmaterialet: 

• Offentlighetslovens bestemmelser om rett til innsyn i offentlige saksdokumenter, 
• Personopplysningslovens bestemmelser og personvernforordningen om innsyn i personopplysninger (GDPR), 

• De ulike særlovenes innsynsbestemmelser, m.m. 

Samtidig må vi ta hensyn til prinsippet om meroffentlighet og ulike avgraderingsregler. Riksarkivaren gir eksempelvis bestemmelser om når avsluttede arkiver generelt kan stilles til disposisjon for allmennheten (normalt 60 år). Disse bestemmelsene om innsynsrettigheter må vurderes opp mot hensynet til personvernet og unntak fra offentlighet som finnes i offentlighetsloven, sikkerhetsloven og i særlover. 

Formålet med offentlighetsloven er blant annet å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig forvaltning. Utgangspunktet er at alle saksdokumenter i offentlig forvaltning er offentlige og åpne for innsyn. 

Det finnes flere unntak fra hovedregelen om fullt innsyn: 

• § 13: Taushetsbelagte opplysninger skal unntas. 

• §§ 14-26: Kan unntas, helt eller delvis. 

Krav om innsyn skal behandles uten ugrunnet opphold. Det betyr normalt svar samme dag innsynskrav er mottatt, eller i alle fall innen én til tre virkedager. Fristen forlenges ikke ved fravær, f.eks. jobbreiser, sykdom eller ferie. For mer informasjon om saksbehandlingstid, se punkt 6 i "Rutine for behandling av innsyn – Innsynsforespørsler til Domstoladministrasjonen, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere" som ligger tilgjengelig på Kilden.

Avslag på innsyn kan påklages (§32). 

Innsyn i egne opplysninger 

Retten til innsyn i egne opplysninger er regulert i personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR). Dersom DA har lagret opplysninger om deg som person har du rett til å vite følgende: 

• Hvilke personopplysninger og kategori av personopplysninger blir lagret? 
• Hva er formålet med behandlingen? 
• Hvor kommer opplysningene fra? 
• Hvilke kategorier av mottakere blir de utlevert til, og blir de utlevert utenfor EU/EØS? 

• Hvor lenge blir personopplysninger lagret? 

Krav om innsyn i egne personopplysninger bestilles ved å fylle ut eget skjema som finnes på domstol.no: https://www.domstol.no/no/personvernpolicy/dine-rettigheter/. Skjemaet skrives ut og signeres, og sendes deretter til Domstoladministrasjonen. Arkivtjenesten svarer på innsynsbegjæringen innen én måned etter å ha innhentet opplysningene fra aktuelle avdelinger.  

Partsinnsyn 

Forvaltningsloven § 2 bokstav e definerer part som person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. En person i denne sammenheng kan være både privatpersoner, bedrifter og andre organisasjoner eller sammenslutninger. 

Etter forvaltningsloven § 18 er hovedregelen at partene har rett til innsyn i sakens dokumenter. Partsinnsyn er mer omfattende enn allmennhetens innsynsrett etter offentlighetsloven, da partene også vil ha innsyn i en del dokumenter som er underlagt taushetsplikt. Forvaltningsloven § 13 b sier at taushetsplikt ikke er til hinder for parters innsynsrett. 

Forvaltningslovens §§ 18 og 19 har nærmere bestemmelser om unntak for partsinnsyn, mens § 20 har bestemmelser om formene for dokumentinnsyn. 

Et avslag på et krav om å få dokumentinnsyn kan påklages etter forvaltningslovens § 21. 

Merinnsyn skal alltid praktiseres og er også understreket i forvaltningslovens forarbeider. 

Krav om partsinnsyn sendes til postmottak@domstol.no   

Be om innsyn 

Alle kan be om innsyn i DAs arkivmateriale. 

Innsyn etter offentlighetsloven kan bestilles fra DAs offentlige postjournal via www.einnsyn.no eller ved å sende innsynsforespørsel til postmottak@domstol.no med beskrivelse av hva det ønskes innsyn i.  

Behandling av innsyn 

Arkivtjenesten har ansvaret for postmottak@domstol.no, og har en fast rutine på hvordan innsynsbegjæringer behandles. 

Innsynsbegjæringer som kommer til postmottak@domstol.no, blir journalført på egen innsynssak i WebSak av arkivtjenesten. Innsynsbegjæringer som bestilles via eInnsyn-modulen, havner direkte i WebSak-kurven Innsyn under behandling, og arkivtjenesten setter på saksbehandler for innsynet.  

Etter registrering sender arkivtjenesten en forespørsel til ansvarlig saksbehandler om det skal gis fullt innsyn, delvis innsyn eller avslås innsyn. Skal det gis delvis innsyn eller avslag, er det saksbehandler i samarbeid med arkivtjenesten som setter paragraf for skjerming, samt utfører eventuell sladding av dokumenter. Arkivtjenesten sender deretter ut svar på innsynsforespørselen. 

Klage over avslag på innsyn 

Når arkivtjenesten mottar begjæring om nærmere begrunnelse etter offentleglova § 31 annet ledd eller klage på avslag på innsyn etter offentleglova § 32 første ledd, opprettes en ny sak i WebSak. 

Begjæringen/klagen legges inn som dokument i saken. 

Dokumentene det opprinnelig ble bedt om innsyn i, og som begjæringen/klagen over avslag knytter seg til, legges inn som dokument/er i saken. 

Krav om begrunnelse for avslaget må være mottatt innen tre uker etter at avslaget ble gitt. En begrunnelse for avslaget må være gitt innen ti dager, og bør inneholde hovedhensynene som ble lagt til grunn for avslaget.  

Klage på avslaget må være mottatt innen tre uker etter at avslaget ble gitt. Kravet om rask saksbehandling gjelder også for klagesaker. Det er en saksbehandler på rettsavdelingen i DA som vurderer innsynskravet på nytt, og dersom det ikke er grunnlag for å nekte innsyn, kan denne saksbehandleren omgjøre opprinnelig vedtak og gi innsyn. 

Ved klage over avslag på innsyn vurderer Rettsavdelingen hvorvidt avslaget skal opprettholdes helt eller delvis, eller omgjøres helt eller delvis. 

Dersom avslaget helt eller delvis opprettholdes skal klagen behandles av Domstoladministrasjonens styre, jf. offentleglova § 32, jf. domstolloven § 33b første ledd. Klager underrettes om videre saksgang, herunder hvorvidt klagen skal behandles i en av de ordinære styremøtene eller om klagen skal behandles på sirkulasjon blant styrets medlemmer. 

Rettsavdelingen utarbeider saksframlegg til styret, som behandler saken og fatter endelig vedtak. Saksframlegget skal alltid unntas fra offentlighet etter offentleglova § 14 første ledd. 

Etter styrebehandling underretter Rettsavdelingen klager om utfallet av klagebehandlingen. 

Ved klage på vedtak om innsyn i egne personopplysninger er Datatilsynet rette klageinstans.  

_{Til toppen av siden}